av
in mandag, desember 15th 2008 Lagret under:
i
Hvis tårer kunne lindre smertene, skulle jeg grått en sjø for dere!
Jeg brast i gråt da jeg leste hva som hadde hent i natt, enda en tragedie i familien deres!
Kjære Paul, jeg vet hvor høyt du elsket sønnen din, hvor mye han betydde for deg, og atter en gang var du på sjøen, tusenvis av mil unna, da tragedien rammet dere på nytt!
Nå sitter du på flyet hjem fra Brasil, med så mye sorg og smerte, tusen spørsmål, hvorfor skulle det skje, enda en gang!
Tonje mistet dere i bilulykken, Ronny omkom i Bourbon Dolphinforliset, og nå, har sønnen din også forlatt denne verden! Jeg føler så med dere, og skulle ønske jeg kunne gjøre noe. Ingen ord kan beskrive smerten du føler, ingenting kan vel sies for å trøste, og ingenting kan bringe ham tilbake.
Det er bare litt over ett år siden jeg var på Herøy sist. Da stod jeg på kjøkkenet og lagde middag til oss, du, jeg din mor og Marius! Vi satt rundt spisestuebordet i stuen og spiste middag sammen, pratet og lo!
Og jeg husker da vi hadde vært på fest, du gikk og la deg, og jeg og Marius lagde nattmat, cheesburgere, og koste oss, lo og hadde det morro, det var et fint øyeblikk, jeg følte sønnen din og jeg hadde en god tone!
Det er et år siden det ble slutt mellom oss, men vi har snakket sammen siden den gang, vært venner, og i sommer fikk du deg ny dame igjen. Jeg er så glad for at du har henne nå når du kommer hjem, at du ikke blir alene med sorgen, men at du har henne å dele den med. Ellers er dere en sammensveiset familie, dere har vært igjennom utrolig mye, og enda en gang må dere hjelpe hverandre igjennom en tragedie! Verden er urettferdig!
Det var uvirkelig å se bildet av det utbrente huset ditt. Hjemmet ditt, ditt og Marius sitt hjem. Rart å tenke på det jeg har opplevd sammen med deg og sønnen din der inne, nå står det der dystert og utbrent, og ilden har tatt fra deg det kjæreste du hadde..
Marius var en flott gutt, og jeg har sett på bildene jeg hadde av ham, og sett mange bilder på facebook nå i kveld. Han så så forelsket ut i jenta si, og jeg tenker på at de sikkert lå og holdt rundt hverandre, og røyken gjorde dem bevisstløse før brannen tok dem! Det ble de to for alltid!
Kjære Paul, jeg føler så med deg og familien din. Jeg tenker på dere alle sammen, og skulle ønske jeg kunne gjøre noe! Så snille , gode mennesker som atter en gang sitter igjen med sorg, savn, fortvilelse! Man kan spørre hva dere har gjort galt, for å fortjene å oppleve en så stor tragedie igjen! Jeg gråter, klarer ikke stoppe, ikke fordi jeg har det så vondt, men fordi jeg vet at dere har det så forferdelig grusomt, og det er så lite jeg kan gjøre! Det er så fortvilende, vondt å tenke på at dere er rammet atter en gang. Ta vare på hverandre, jeg er så glad i dere alle!
Hvil i fred, Marius!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
